Oliviajenta’s Weblog

Olivia fyller 10år i dag!

Gratulerer med dagen,engelen til mamma’n sin.

Nøyaktig på denne dagen,25 april for 6 år siden,ble Olivia omplassert til meg. Det er litt rart å tenke på,det føles som om det var i går at jeg var å hentet henne… På en annen måte føles det som at jeg har hatt henne hele livet,jeg kan liksom ikke huske hvordan det var her uten henne. En ting er sikkert,og det er at livet mitt har blitt beriket etter at jeg fikk henne! Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg har levd i alle di årene uten hund. Hehe…

Filmet litt da vi var på tur i dag… Var en tur på stranda på Langåker igjen,sånn at hun fikk springe ifra seg ordentlig.

Det er fremdeles sprett i “gamla”!

Masse kjekkt som har skyllt i land i løpet av vinteren,synes Olivia… Fant seg en vedkubbe å herje med. Små barn,små gleder!

Tenkte jeg skulle filme litt under lydighetstreningen idag,så jeg kan vise dere hvor flink hund jeg har… Hihi. Helt i slutten av treningen dette,så hun er litt trøtt i hodet og ser litt fjern ut til tider…

Og her har dere Olivia som lukker døra… Legg merke til at hun hopper opp på den for andre gang,for å få lukket den ordentlig. Hihi… Før trodde hun at cluet bare var å hoppe opp mot døra liksom,men nå har hun skjønt at hun skal lukke den. Flinkingen min! Åsså så fornøyd med seg selv etterpå da. Haha. Søteste!

Hyyyyl! Se hva jeg fikk til da,å legge ut video! Er jeg ikke flink!? Passelig imponert over meg selv nå altså!! *Stolt*

Så sinnsykt kult!! Nå skal det jaggu filmes i fremtiden!

Her er da altså et lite klipp av Olivia på tur,sammen med Bobben og Shakira… Et par søtinger av noen hunder i nabolaget her som alltid går løse,og har en tendens til å dilte etter oss på tur. Dette er den eneste videoen jeg har filmet av Olivia med kameraet mitt,faktisk. Men gjett om det skal bli flere nå!

Da vi traff en hund på tur i dag prøvde jeg en ny taktikk,som fungerte ganske bra. Jeg så den andre hunden før Olivia,så jeg gikk litt ut i veikanten å kommanderte henne til å sitte (takk for ideen, Kristina! hehe),og stillte meg foran henne sånn at jeg blokkerte utsikten til den andre hunden sånn noenlunde. Hun ble etterhvert oppmerksom på hunden,og jeg merket at hun ble veldig anspendt å prøvde å kikke forbi meg hele tiden,samtidig som hun begynte å øse seg opp… Men alikevel var hun også noe oppmerksom på meg (hun pleier jo vanligvis å blokkere meg helt ut),hun satte seg når jeg ba henne om det (selv om jeg måtte be henne om det ca.4 ganger),og det beste av alt-hun bjeffet ikke. Hurra!! Det var deilig å føle at jeg hadde kontroll over situasjonen for en gangs skyld…!

Vet ikke helt om dette er en metode som kan hjelpe på lang sikt,at hun etter hvert vil lære seg å være rolig i møtesituasjoner på denne måten…? Eller om det bare funker der og da. Jeg tenkte jeg kunne gjøre dette samtidig som jeg bruker klikkeren+godbiter hver gang hun er rolig,for å understreke at “dette er det jeg vil,å forholde seg rolig er det riktige å gjøre”. Kaaanskje,kanskje,kanskje hun skjønner poenget til slutt om vi gjentar dette mange nok ganger…? Skader ikke å prøve hvertfall.

Er jo litt dumt å stille seg med ryggen til folk og stå der til dem har gått forbi,hver gang man treffer folk med hund… Dem lurer sikkert svært på hva jeg driver med. Men det er et bedre alternativ enn en å stå der som et fjols uten kontroll på en hund som klikker totalt hvertfall,I guess. Argh,jeg må slutte å stresse med tanken på hva andre tenker om oss,å heller fokusere på treningen.

Ellers har jeg begynt å trene kontakt med henne,og har begynt å lære henne å tie stille på kommando. Tror at begge deler kan komme til nytte under treningen av å takle forbipasseringer.

Nok en dag med fint vær!

Har vert ute i hagen å herja i over 2 timer i dag… Trent litt lydighet,hatt godbitsøk og kasta ball… Og bare slappa av og nytt sola innimellom,selvfølgelig.

Her er et par bilder av Olivia,fullt konsentrert om å snuse fram godbitene.

I ettermiddag tok vi oss en tur til Langåker,jeg,pappa og Olivia. Gikk tur på en traktorvei langs en åker og ned på en strand der. Har aldri vert der før,så Olivia syntes jo at dette var et veldig spennende sted. Var ikke så lange turen (45min),men hun gikk løs hele veien og fikk løpt skikkelig ifra seg. Gikk jo tur i nermere 3 timer igår,så har ikke dårlig samvittighet.

Fikk ikke tatt så mange bilder,da kamera mitt gikk tom for strøm… Grr… Men fikk da knipset noen.

Alltid like blid vettu. Søta mi.

Hver lørdag er det ekstra god mat her i huset,og det gjelder for dyrene også. Kattene får ren,kokt seifilet,mens Olivia får seifilet med ris,moste grønnsaker (er dem i hele biter piller hun dem ut ),og en spiseskje rapsolje. Snadder!

Olivia ligger klistret inntil kjøkkendøren hele tiden mens maten koker,og går bokstavelig talt i spinn når det serveres. Hihi! Nå sover hun søtt med magen full,godt inntullet i fleezepleddet sitt. Tror ikke verden kan bli bedre for Olivia akkurat nå.

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her… Sim-kortet til det trådløse modemet mitt fant plutselig ut at det skulle gå til streik,så jeg har vert uten internett siden søndag. Ringte operatøren å fikk tilsendt nytt sim-kort,som kom igår. Hurra! Må si jeg får en smule abstinenser uten internett… Haha.

Mhm,så hva har skjedd her siden sist…?

Fra lørdag til søndag overnattet vi i nyhuset,og Olivia var selvsagt med. Det er bare andre gangen hun overnatter der,men hun slår seg overraskende fort til ro på “nye” plasser. Hun ser ut til å slappe av like godt der som hjemme,og sov som en stein gjennom hele natta. Oppå boblejakka mi som var slengt på gulvet,og ikke hennes eget medbrakte teppe,av en eller annen grunn… Kanskje det gir trygghet med litt mammalukt når man skal sove på nytt sted…? Eller er det rett og slett at bobblejakka er mykere å bedre å ligge på? Aner ikke… Men hun sov godt hvertfall,og det er det som er det viktigste.

Olivia henslengt på stuegulvet i kjent stil søndags’morgen.

På mandag var det helvetes’dag-hvertfall for Olivia sin del. Hun måtte nemlig dusje. Det hater hun verre enn pesten! Hun finner seg i det da,og står rolig i badekaret-riktignok sammenkrøpet med verdens mest misfornøyde og fornermede mine. “Hva har jeg gjort for å fortjene denne lidelsen,mamma? Hvordan kan du være så slem mot meg!? Staaakar meg!” Men må man så må man… Det er over 3 måneder siden hun dusjet sist,så hun var temmelig seig og støvete i pelsen. Jeg pleier å dusje henne med 6-8 ukers mellomrom,men har utsatt det gang på gang nå siden det har vert uvanlig kaldt i mars… Tenkte at hun sikkert trengte dette fettlaget i pelsen for å holde varmen. Men nå er hun ren og pen,og lukter herlig. Jeeei!

Slå opp på ynkelig.com og du finner dette-Olivia i dusjen. Når jeg skriver at hun hater å dusje så overdriver jeg ikke! Hehe… Er forresten ikke mye hund igjen under all den pelsen… Minner litt om en mynde,faktisk.

Ellers har det vel ikke skjedd så mye her… Har hatt flott vær stort sett hele uka,så har blitt endel rusleturer rundt omkring. På onsdag f.eks gikk vi rund Sørhåland,det var en flott tur. Lenge siden vi har gått der nå,glemmer det liksom litt ut. Vi traff 2 hunder på veien,en Golden Retriever og en liten Terrier-sak,og Olivia gikk forbi begge 2 uten problemer. Øste seg litt opp og “brummet” med en gang hun fikk øye på dem,men roet seg strax og hilste fint. Ikke et eneste bjeff!! Vet ikke om det bare var tilfeldig (ikke alle hunder hun reagerer på),eller om hun fremdeles hadde tryggheten/roen fra fredagen intakt. Herlig var det uansett,med en stille og fin tur uten bråk og flauser,for en gangs skyld. Ser ikke ut til at det lille sammenstøtet på lørdagen har påvirket hvertfall,heldigvis.

Lydighetstrening har det blitt lite av denne uka,så gleder meg til å komme i gang med det igjen. Olivia skjønner dette med å lukke døra nå,bortsett fra når jeg befinner meg i andre enden av stua å gir henne kommandoen derfra… Da blir hun helt forvirret,å lener seg mot den nermeste stolen eller hva som helst hun finner,i stedenfor døra. (Hun reiser seg altså opp på 2 og lukker døra med frambeina) Jeg har begynt å gradvis bevege meg lenger å lenger bort ifra døra,å kan nå stå ca.2,5-3 meter unna å gi kommandoen. Så det kommer seg. Flinke jenta mi!

Åsså har vi fått ny pakke fra Canis. Tror det er litt vanedannende å handle der… Hehe. Kjøpte en DVD som heter “Hundespråk”,godbiter laget av tørket kylling (og di falt i smak!!),samt tannbørste,tannpasta med leversmak + et tannpulver til å stø over maten som skal hjelpe mot tannstein og plakk. Olivia spiser bare våtfor,så det må mye tannpuss til for å unngå dannelse av plakk (hver 2-3 dag). Forhåpentligvis hjelper dette tannpulveret og tannkremen (har tidligere bare pusset med vann) så vi slipper å pusse så ofte.

Åhhh,jeg blir så irritert!! Hadde jo den bra dagen i går,og det føltes så herlig at Olivia fikk være sammen med andre hunder på en måte som virket positiv for henne.

Men i dag så måtte det jo komme en løs hund bort å yppe med Olivia da. Argh!! Var en guttunge på rundt 10-11år som gikk tur med hunden,løs. Da denne hunden oppdaget oss kom den dundrende mot oss i en sinnsyk fart,superfokusert på Olivia,mens den brummet og knurret. Hunden er dessuten diger,blanding mellom Labrador og Newfoundlandshund tror jeg. Anyway,Olivia gjemte seg bak meg å begynte selvsagt å bjeffe hysterisk,og jeg kjente panikken begynte å stige. Tenkte hvordan i pokker jeg skulle klare å skille dem dersom dem braket sammen,jeg hadde ikke hatt sjans… Ikke særlig hjelp i en liten guttunge som står 30 meter unna og roper på hunden med tynn stemme. Men,heldigvis ble det ikke store smellet… Dem braket sammen i noen sekunder,men jeg brølte NEI og det gjorde at dem ga seg et øyeblikk,sånn at jeg greide å smette mellom dem,at jeg hadde Olivia bak meg og den andre hunden foran meg. Jeg klarte å stå mellom dem til guttungen kom å satte bånd på hunden og fikk slept den med seg. Olivia fortsatte å bjeffe hysterisk i en evighet etterpå,lenge etter den andre hunden var ute av syne. Var helt skjelven og skikkelig oppspillt… Stakkar,fikk vel helt sjokk. Akkurat det hun frykter mest skjer liksom. Utrolig frustrerende!! Dette setter oss antagentlig tilbake noen skritt igjen. Irriterer meg grenseløst at voksne folk slipper ut ungene sine med bikkjer dem ikke har kontroll over!!! Dette er jo ingen agressiv hund,men hun har ekstremt sterk psyke og skal ofte dominere/brese seg ovenfor andre hunder… Slenge dem i bakken/tråkke dem ned osv. Og når Olivia begynner å gneldre så skal hun hvertfall sette henne på plass. Olivia blir jo livredd når det svære marakkelet slenger seg over henne. Grrr… Dritt altså.

Jeg satte inn en “annonse” på et hundeforum på nett for en tid siden,der jeg spurte om noen ville hjelpe til å sosialisere Olivia litt… Hun har hatt tøbbel med å bjeffe hysterisk på forbipasserende hunder etter at en hund fløy på henne på tur for noen måneder siden… Og har i tillegg blitt generelt skeptisk til fremmede hunder,hun bjeffer/piper/glefser etter dem for å jage dem bort dersom de kommer for nær. Hun har forresten aldri vert spesielt tøff rundt fremmede hunder,men har ikke på langt nær vert så ille som nå før-kan ikke sammenlignes engang. Før var hun bare skeptisk/forsiktig, men stort sett nysgerrig og glad. 

Desverre blir det generelt lite omgang med andre hunder,siden jeg ikke kjenner noen andre som har hund… Og det hjelper jo ikke akkurat på! For å overvinne frykten må hun få være sammen med andre hunder,se at det ikke er farlig… Lære seg å slappe av rundt andre hunder igjen. Derfor satte jeg altså inn denne annonsen.

Vi fikk et svar fra en koselig fyr som heter Jan og hunden hans Nalle,og dem traff vi idag. Møttes på Kiwi og gikk deretter til Vikene,der vi slapp hundene løs. Stakkars Nalle fikk masse kjeft til å begynne med… Men han har en engels tålmodighet,og brydde seg ikke noe særlig om den sure føkna mi. Holdt litt avstand å lot henne ta ting i sitt eget tempo… Og etter en passelig lang stund (les:2 timer) begynte Olivia endelig å slappe av. Løp etter pinne å koset seg masse. Tror hun ble så opphengt i pinnekastinga at hun glemte å være redd. Hehe. På slutten kunne til og med Nalle få hilse på henne face to face,uten at hun fikk klaustrofobi og kjeftet på han. Hurra! Da ble jeg glad.

Kom nedom et par hunder hun kjenner fra før også,å det gikk fint… Senere kom det en liten boxergutt på 4 mnd,og det var ikke like stas. Han var altfor vilter og skummel. Hehe…

Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med dagen! Tror olivia hadde veldig godt av det. Deilig å komme i gang med “rehabiliteringen” hennes… Håper hun kommer over denne frykten sin etterhvert. Synes fryktelig synd på henne som går rundt og er redd for å bli angrepet hver gang vi treffer en hund. Må jo være grusomt. Og jeg for min del synes det er flaut,rett og slett… Å gå med en hund som oppfører seg som en “gal”,som jeg ikke får kontroll over. Hun er en enkel og veldig lydig hund vanligvis,men i møte med andre hunder blokkerer hun meg helt ut. Vi får bare fortsette å jobbe med det,sakte men sikkert. Jeg er overbevist om at hun kan komme over dette med trening!

Her kommer noen bilder fra idag.

Nalle og Olivia. Herlige hundene!

Olivia,stolt som en hane for at hun fikk fatt i pinnen.

Ooog Olivia drittsur for Nalle rakk å ta pinnen før henne.

Må jo teste badetemperaturen også.

Herlige Nalle. Han er en Polsk Owczarek nizinny på 4 år. Virkelig skjønn gutt!

Nå sover Olivia som en stein… Ikke rart kanskje,etter 3,5 timer ute på tur.