Det har blitt lite tid til internett i det siste,men her kommer omsider en oppdatering.
Grunnen til at det har vert litt travelt her i det siste er fordi mamma har satt i gang tidenes oppussingsprosjekt. Blæh. Stua har blitt tapetsert,fått nytt heldekkende teppe, masse nye møbler,lister og tak har fått et nytt strøk med maling,og jeg ble satt til å vaske di ca.200 stetteglassene som mamma samler på og pynter opp hylleseksjonene sine med. Jeeei. Artig.
(Jeg kommer aldri noensinne til å vaske et eneste glass igjen,sånn ca.)
Mannen som ble leid inn for å tapetsere stua falt pladask for Olivia da-og hun falt pladask for han.
Gikk å svirret rundt beina på han straks hun fikk en mulighet (altså når han tok seg en pause,jeg var streng på at hun ikke fikk lov å forstyrre mens han arbeidet),noe som resulterte i at hun klarte å dyppe halen i tapetlimen til slutt. Jippi. Tok meg 45 minutter å få det ut igjen,og måtte klippe bort litt tuster her og der for å få bort alt. Heldigvis er halen hennes så buskete for tiden at det ikke viser at den er klippet i.
Det er fortsatt flott vær her!! Olivia sliter litt i varmen merker jeg,så vi venter med å gå tur til litt utover kvelden når det har blitt litt kjøligere. Hun får være ute i hagen om dagene da,der kan hun bestemme selv når hun vil herje og leke,og når hun vil slumre i skyggen. Åsså går vi ned til Varnavika nå og da så hun får avkjøle seg i sjøen.
På lørdag hadde vi hundetreff her i Skudenes. Vi møttes på Kiwi og gikk til Vikene denne gangen også-Vikene ligger litt kronglete til så det er ikke så enkelt å finne for dem som ikke er kjent. Vi møtte Nalle og Jan igjen,samt en Tibetansk Spaniel ved navn Kaizer og eieren hans,Aina. (Du finner link til siden deres i lenke-lista til høyre) Det er altså første gangen Olivia møter Kaizer,men det gikk kjempeflott. Intet hysteri,kun gladbjeffing,snusing og logring. Nalle fikk også samme varme velkomsten,han var ikke skummel lenger slik han var forrige gang.
Hun oppførte seg fint og var glad og avslappet hele dagen-eneste hun fikk et klaustrofobisk øyeblikk da hun stod inntil en steinmur og Kaizer kom bort,(hun følte seg nok “innesperret” og uten fluktmuligheter), så da fikk Kaizer seg en liten vokal skyllebøtte. Heldigvis tok han seg ikke nær av det, han virker å være veldig uredd og trygg på seg selv i alle situasjoner.
Ellers så sliter Olivia som sagt litt i varmen,så på slutten av treffet (som varte i 3,5 timer) var hun passelig trøtt og en smule gretten… Hun la seg ned i sanden å klarte knapt å holde øynene åpne,og når jeg klødde henne duppet hun av med hodet i handa mi. Hehe,søteste…
Sovnet momentant i senga si da vi kom hjem,og der sov hun i hele kvelden,kun avbrutt av kveldsmåltidet. Det kan man jo ikke gå glipp av.
Fikk ikke tatt bilder på treff denne gangen-jeg hadde kamera med,men jeg ble slått av en akutt blyghet eller noe,så jeg turde ikke ta bilder. Haha.
Får ta neste gang heller,om det blir en neste gang.
Ellers har jeg fortsatt med å avverge negative møtesituasjoner så godt jeg kan,ved å få Olivia til å sitte + å blokkere utsikten for henne sånn at synet av den andre hunden ikke trigger henne til å “klikke”. Ved å ha minst mulig negative opplevelser,i tillegg til å kjøre på med positive opplevelser,håper jeg at hun etter hvert kan begynne å takle fremmede hunder igjen. Det er nok endel jobb igjen,og jeg forventer fortsatt at det kan bli mange nedturer før ting blir bra,men det skal ikke ta motet fra meg!! Nå merker jeg virkelig at ting begynner å gå fremover. Herlig!