Oliviajenta’s Weblog

Olivia virker helt frisk igjen nå,såvidt jeg kan se. Hun viser ingen tegn til sykdom,og er sitt vanlige,glade,entusiastiske jeg igjen. I går var hun rastløs og maste etter tur til og med,for første gang på over en uke. Jeg har vert litt usikker på når jeg skulle begynne å gå tur med henne igjen,var redd hun skulle bli sliten etter å ha vert så syk og slapp,så har liksom ikke turd til tross for at hun har virket i god form di siste par dagene. Men jeg tenkte meg at hun kom til å fortelle meg på sitt vis når hun var klar for å gå tur,og jaggu fikk jeg rett. Så vi tok oss en halvtimes tur til Høynes i går,og hun trippet glad og fornøyd hele veien. Matlysten har hun også fått tilbake,og hun spiser vanlig hundemat igjen. I tillegg får hun masse snacks som laks i urtesaus,kokt tunge (pålegg),kattemat og sånn utenom. Hun er litt i tynneste laget nå,så hun får lov til å spise alt hun orker sånn at hun får lagt på seg igjen.

På torsdag var vi hos veterinæren igjen,der Olivia fikk en grundig skjekk. Veterinæren klemte,trykkte,dro og pirket i alle retninger på den lille voffsen,som stod som en liten engel oppå undersøkelsesbordet og fant seg i alt uten problemer. *Stolt matmor* Sjekket alt fra hjerte og lunger til lever og nervesystem,og alt var i orden. Eneste hun hadde kanskje bittelitt hovne lymfeknuter,men det var visst vanlig i forbindelse med feber ettersom jeg forstod det,så det var ingenting å bekymre seg for. Vi fikk også tatt blodprøve for å sjekke om årsaken til feberen kunne være den flåttbårne sykdommen Borrelia,men prøven var heldigvis negativ. Ellers fikk jeg pratet endel med veterinæren om hva hun trodde var årsaken til feberen,og ikke minst til dette anfallet Olivia hadde for 4 uker siden. Hun trodde hvertfall ikke at disse 2 tilfellene hadde noen sammenheng,og hva enn som var årsaken til feberen så kom det nok ikke til å vises på prøver nå,da antibiotikaen antagentlig hadde tatt knekken på hva enn det var. (Grr,det burde jo ant meg,og det burde jo veterinæren vi var hos forrige helg opplyst om og tatt hensyn til,sånn at han kunne prøvd å finne ut av det da. TYPISK! Blir så irritert!) Så jeg trengte nok ikke bekymre meg mer for denne feberen (håper hun har rett…) Men hun gikk med på til slutt at dersom Olivia fikk flere av disse anfallene,så skulle vi ta en full sjekk,med fullstendig blodprøve,røntgen,og evt også en sjekk i MR-maskinen til den andre dyreklinikken. Hun advarte om at dette kom til å bli fryktelig dyrt (4-5000) og at det var ikke sikkert at vi fant noe i det hele tatt selv om vi tok alle disse testene. Men dersom hun får flere anfall,så kommer jeg til å gjennomføre disse testene uansett. Kanskje dem finner ut hva det er da,og hvis ikke finner dem i det minste ut hva dem kan utelukke at det er. Og da kan dem nesten helt sikkert konkludere med at det er epilepsi. Ergo,sjansene for at vi får en diagnose er betraktelig større da,enn dersom vi ikke tar testene. Så bortkastet blir det ikke uansett.

MenMen,time will show. Vi får nå se fremover om det blir flere anfall,og blir det det får vi ta det derfra. Jeg håper selvfølgelig at Olivia vil holde seg frisk fremover nå! Får krysse fingrene for det.

Huff ja,stakkar Olivia har vert syk-igjen.

Det begynnte vel så smått å vises på torsdagen,da hun plutselig ikke ville ha kveldsmaten sin. Noe jeg syntes var rart,hun hadde hatt veldig god matlyst den siste tiden. Jeg ble litt bekymret,men tenkte at nå måtte jeg ikke bli hysterisk-Olivia har aldri vert noe matvrak,og har hatt perioder før der hun ikke har spist noe særlig,uten at det har vert noe galt av den grunn.

På fredagen ville hun fremdeles ikke ha maten sin,men jeg ga henne 4 fiskekaker,som gikk ned på høykant. Vannskålen derimot,var tom den morgenen-noe som aldri har skjedd før i løpet av di årene jeg har hatt henne. Hun drikker vanligvis ikke noe særlig,utenom når hun har vert i aktivitet eller når det er veldig varmt (hun spiser jo våtfor,så hun får vel i seg væsken hun trenger via det stort sett). Jeg synes hun virket generelt sløvere enn vanlig,hun virket ikke å være i humør,og hun hadde ikke det samme “glimtet” som hun pleier å ha i øynene. Hun virket også å være litt “støl”,og jeg syntes hun hadde vanskelig for å reise seg opp når hun lå. Denne stølheten forverret seg utover kvelden/natten,og det begynte å renne gul,tykk “gørr” ut av øynene på henne. Da bestemte jeg meg for å ringe veterinæren neste morgen.

Som sagt,så gjort. Jeg ringte veterinæren neste morgen (altså lørdag),og fikk beskjed om å komme til klinikken kl.13. Olivia var forresten enda verre denne morgenen,hun kom seg ikke opp av sengen i det hele tatt. Jeg måtte hjelpe henne på beina da hun skulle ut på do den morgenen. I tillegg pustet hun forferdelig fort,og peste innimellom. Gjett om jeg var redd!

Fremme hos veterinæren virket hun noe bedre,hun gikk fint bortover veien fra bilen og inn på venteværelset… Hun hilste blidt på ei jente som satt der inne også. Men det var vel adrenalinet fra spenningen av å være ute av huset som fikk henne på beina,tenker jeg. Veterinæren tok tempen på henne,som var høy… 40,9 grader (!!). (Normaltemperaturen på en hund er mellom 38-39 grader) Han spurte om hun nylig hadde hatt løpetid med tanke på at det kunne være livmorbetennelse,men den hadde hun i mai/april,så det ble utelukket kjappt. Han sjekket også magen med en slags stang han puttet oppi stumpen på henne,men uten resultater. Jeg spurte om det kanskje kunne være en av disse flått-bårne sykdommene,og det kunne det være sa han,men det kunne ikke avgjøres uten blodprøve. Uansett så fikk hun en antibiotika-sprøyte som “akutt-hjelp” + vi fikk en 10 dagers antibiotika-kur med oss hjem. Veterinæren hadde rett og slett ikke tid til å ta blodprøve der og da,han stresset litt da det stod en hund på venterommet med en pinne i øyet som åpenbart trengte å komme inn fort som fy.

Jeppda… Og i dagene som har gått har Olivia sakte men sikkert blitt litt og litt bedre hele tiden. Nå virker hun nesten som sitt gamle jeg igjen,bortsett fra at hun fremdeles er litt “redusert” og ikke har noen enorm apetitt. Men hun får i seg litt mat hver dag,så. Di 2 siste dagene har det vert potet,laks og urtesaus på menyen,da hun er så enormt glad i sjømat. (Bortskjemt!? Neida. *Kremt* ) Hundemat er fremdeles æsj. Temperaturen ligger på ca 38 grader,så den er normal. Øynene renner mye mindre,hun puster i et normalt tempo,hun drikker mer normale mengder vann,hun går,løper, og hopper både i go’stolen og bilen (antagentlig den høye feberen som har gjort henne for slakk til å orke det),hun er nysgjerrig,følger med på alt,og har fått “glimtet” tilbake i øynene sine. Utrolig deilig å se at hun blir bedre,for en lettelse! Jeg så jo for meg det verste da hun ikke engang klarte å reise seg om morgenen.

Herregud,så ubeskrivelig redd jeg har vert. Nå skal jeg tilbake til veterinæren på torsdag,og da akter jeg å kreve at dem finner ut hva som foregår. Det er jo bare 3 uker siden hun var på veterinærvakten pga dette anfallet også,så jeg er jo bekymret. Noe må være årsaken til at hun har vert sjuk 2 ganger på 3 uker-jenta har aldri vert sjuk før i hele sitt liv. Det jeg tenker på er (som nevnt) at det kan være en sykdom hun har smittet på seg via flått. Eller en betennelse/infeksjon (eller noe annet) i ryggen,faktisk. Jeg har besøk av søskenbarnet mitt fra Stavanger akkurat nå,og det var hun som satte meg på den tanken. Hun har nemlig en venninne som har en hund som hadde hatt betennelse i ryggen,og han hadde hatt et anfall tilsvarende det Olivia hadde pga den. Når jeg tenker meg om så hadde Olivia et sted på ryggen der hun drev å klødde seg som bestatt i dagene etter dette anfallet. Hun har sluttet å klø seg nå da men… Det er jo ikke utenkelig at det er noe i ryggen som er feil. Det hadde forklart både anfallet og feberen,dersom det skulle være en betennelse. Nå er jo ikke jeg veterinær,men man får prøve å sette sammen bitene i puslespillet og finne løsningen selv,når veterinærene ikke gjør det.

Akkurat det irriterer meg grenseløst-jeg synes veterinærene her er alt for sløve. Hun jeg var hos første gangen sa at det var kul umulig å finne ut hva som var årsaken til dette anfallet da jeg spurte om det ikke var noe mer hun kunne gjøre for å finne det ut,og han jeg var hos denne gangen mente jeg trengte ikke komme tilbake igjen så lenge hun virket i god form (jeg ringte på mandag)… Hva er nå det for noe tull,da!? Er det bare meg,eller er det forferdelig sløvt!? Burde di ikke gjøre mer for å finne ut hva som ligger bak det hele,hva som er “hovedårsaken”,i stedenfor å bare fikse symptomene? For feber er jo nettopp det-bare et symptom på at noe er galt,og ikke en sykdom i seg selv. På torsdag vil jeg altså forlange en ordentlig sjekk. Jeg vil ta blodprøve for å finne ut om det kan være en av disse flått-bårne sykdommene,og jeg vil ta røntgen (eller hva di gjør) for å finne ut om det foregår noe i ryggen. Så det så.

Det har vert vaaarmt idag også,og Olivia har vert skikkelig sløv. Begynte nesten å lure på om det var noe annet/mer enn varmen som plaget henne,men den bekymringen var visst unødvendig. Hun har kvikknet veldig til i løpet av kvelden nå,og er sitt vanlige,energiske jeg igjen. Herlig!

Det var meninga at vi skulle gå en tur med Jan og Nalle i dag,men siden det var så forferdelig varmt så utsatte vi det til en annen dag. Litt synd egentlig,jeg hadde gledet meg til å gå tur-men det var ikke forsvarlig rett og slett.

I stedenfor gikk jeg og Olivia oss en rusletur til Høynessjøen nå sent i kveld. Godt og kjølig,bare 18 grader. Traff en halvfull mann som spurte om Olivia var blandet med Papillon,av alle ting. Hehe. Den var ny. Jeg klarer ikke helt å se den rasen i henne,men… Skal aldri si aldri heller,man vet jo ikke med disse eventyrblandingene.

Ellers har Olivia kosa seg ute i hagen i ettermiddag. Rullet seg i gresset,hatt godbitsøk,og sløvet under altanen.

Ganske fin utsikt vi har,ikke sant?

Jeg var visst litt for kjapp til å si at Olivia ikke sliter så mye i varmen lenger… Hun har vert skikkelig daff i dag,stakkar. Ikke så rart kanskje,med 27 grader i skyggen og steikende sol! Holdt på å krepere selv,jeg. Phu. Det er 22 grader ute nå,klokka 01.40 om natta… Ganske grusomt,egentlig. Og det er betraktelig mye varmere innendørs enn det er ute,så det blir nok ikke så lett å få sove. Har prøvd å ha vinduer og dører oppe for å få litt sirkulasjon i lufta her,men det er nytteløst. Godt at vi har takvifte på soverommet,i det minste!

Vi er jo så heldige å ha sjøen bare et steinkast fra huset,deilig å dra ned dit å kjøle labbene våre innimellom i løpet av dagen.

Vi har kosa oss ute i det flotte været i hele dag. Deilig med sommer igjen!

Jeg hadde kanskje ikke min mest fotogene dag i dag. Kombinasjonen dumme skygger i ansiktet + rare grimaser pga sol i øynene + nydusjet hår så fluffy at det kunne gjort enhver puddelrocker grønn av misunnelse = ikke så veldig lekkert. Hoho! Men pytt på… Er ikke så nøye det,vel?

Olivia har røyta av seg masse pels,så hun sliter heldigvis ikke fullt så mye i varmen lenger.  Rart at hun har mer pels igjen i det hele tatt,egentlig-så mye pels jeg har børstet av henne i det siste burde hun ha vert skallet til nå.