Veldig flott (men kaldt!) vær i dag,så vi har vert på tur i marka. Olivia gikk løs nesten hele veien,og har storkosa seg!! Jeg slapp henne løs straks vi kom innafor grinda der turen starter,men da la hun på sprang som en gal,noe som resulterte i et par hostekuler… Så jeg tok på henne bånd igjen,å lot henne gå rolig i 10 minutter før jeg slapp henne på nytt. Da gikk det bra,til tross for at hun løp like ivrig denne gangen. Det virker som hun må “gå seg inn” litt før hun kan løpe,dersom hun legger på sprang etter å ha vert i ro lenge så blir det alltid hosting utav det. Huff… Det får jeg huske på til neste gang. En deilig tur på 1 times tid ble det hvertfall-vi har godt av å komme oss ut i naturen både tobeinte og firbeinte,etter en jul med bare sløving og spising! Eller,på første juledag hadde vi oss en ganske god og lang tur,men det er liksom noe eget med å gå i marka.
“Ser dere det flotte smykket jeg fikk i adventsgave av bestefar? Det er ekte sølv,og har en bitteliten (les: ca usynlig) diamant i. Bortskjemt sa du? Hvem!?”
Var ikke helt heldig med lyset på det siste der men.
Hadde en liten “fotoshoot” av Olivia ute i hagen i dag. Det ble ikke mange bildene før kamera mitt ble tomt for strøm (jeg glemmer alltid å lade det,så det er alltid minimalt med strøm når jeg finner på jeg skal bruke det-argh!),men her har dere et knippe bilder av skjønnheten :
Da var julaften over,og Olivia fikk feire julen sammen med oss enda en gang-det er den beste julegaven jeg fikk i år.
Olivia merket nok på seg at det var noe ekstra med denne dagen,hun var helt i hundre å fløy frem og tilbake for å få med seg alt som skjedde-kan jo for all del ikke gå glipp av noe! Huttemegtu.
Hun startet dagen med å få på seg en rød julesløyfe,og så delte vi en lussekatt til frokost. Namnam! Deretter hadde hun det veldig travelt med å passe på ribba som stod i ovnen (oioi,så godt den luktet) samt hun pådro seg ansvaret som velkomstkomitè for alle di snille menneskene som kom på døra å leverte julegaver. “Hei,hallo,så moro å se akkurat deg! Oi,hva har du i posen da? Noe til meg tro!?” *Putte hele hodet nedi posen for å sjekke* Er ikke snau hun der.
Olivia hadde gått å snust på den deilige ribbelukta hele dagen,så når ribba endelig ble plassert på bordet hadde hun så lyst til å smake at hun begynte å skjelve i beina,så mye at hele hunden dirret til slutt. Hun pleier da alltid å være veldig så behersket rundt mat,men ribbelukta ble for mye gitt,selv for henne. Og hun fikk selvfølgelig smake! Hun,Tinka og Lilly delte en svær kotelett fra ribba (Romeo var ute,men han fikk selvsagt sin part når han kom hjem!),og den kan jeg love at gikk ned på høykant!
Når ribba var fortært var det på tide å åpne julegaver,og jaggu lå det 3 stykker til Olivia under treet også. Av “bestefar” fikk hun en kjempesøt bamse,av “tante Evy” fikk hun en kul gummileke,og av sin kjære kamerat Banty (verdens søteste Border Collie-gutt!) fikk hun et lekkert rødt leiebånd.
Av meg fikk hun forresten en pose med yndlingsgodisen,Softies,men vi jukset og åpnet den på lille julaften.
Sent på kvelden gikk vi en tur opp til “tante Evy” og co,og når vi kom opp dit sovnet Olivia tvert i en stol,og der lå hun urørlig i nermere 2 timer. Er slitsomt med julaften altså!
På vei hjem igjen gikk vi en omvei for å få oss en ekstra tur-måtte jo nesten prøve det fine nye båndet. Og så var det så nydelig vær,for en gangs skyld! Når vi kom hjem,klokken 01 på natta,da var trøttheten som blåst bort hos Olivia,og hun satte i gang med å herje med den nye bamsen sin. Til slutt måtte jeg nermeste dra henne til køys-men når hun først la seg,så sovnet hun momentant.
“Var jeg ikke fin med julesløyfen min?”
“Snille hunder får selvsagt julegaver!”
“Mamma måtte ta et bilde uten blitz også,sånn at jeg ikke får sånne lysende øyne.”
“Tinka synes julaften er en fryktelig slitsom dag! Hun slukknet først av alle,allerede under pakkeåpningen. Ikke rart kanskje,hun har hatt det svært travelt med å hjelpe mamma med å pakke inn di siste juleagvene idag-eller rettere sagt,å makulere papirrullene og å stikke av med gavebåndene,for å leke med dem i hulen sin.”
Jeg er så utrolig takknemlig for alt veterinærene ved Karmsund dyreklinikk har gjort for meg og min lille Olivia,så jeg synes dem fortjente en liten ekstra hilsen nå når det er jul. Dermed sendte jeg av gårde følgende julekort på mail:
Er det ikke flott!? Det er en kjempeflink jente på Doggis.no som har laget det for meg. Tusen takk!
Da var vi akkurat kommet hjem fra kveldsturen vår (eller kanskje jeg bør si natturen siden klokka er 01.08?),hvor Olivia har fått gått løs å tatt seg ut som hun ville hele veien. Det er hverken folk,dyr eller biler ute på denne tiden av døgnet,så da kan vi ta oss sånne friheter.
Jeg merker at hun blir noe mer anpusten enn før når hun løper fritt nå,så det er tydelig at hjertelidelsen sakte men sikkert vil vise seg mer og mer fremover. Litt skummelt,selv om man allerede vet om det og er forberedt på det…
Jeg var på dyreklinikken å hentet beroligende tabletter til nyttårsaften i dag. Så nå er jeg spent på om dem vil fungere.
Jeg har kontaktet dyreklinikken for å få ringt ut en ny resept med vanndrivende til Olivia idag-jeg har fortsatt 11 tabletter igjen i den gamle boksen,men tenkte det var greit å sikkre seg at vi hadde nok over jul/nyttår. Tok samtidig opp dette med beroligende tabletter på nyttårsaften,om jeg burde gi henne det,om det var trygt osv… Og veterinæren mente at jeg burde gi henne beroligende dersom hun blir veldig redd,og at det var helt trygt. Så jeg skal opp dit å hente tabletter i løpet av uka.
CD’en med lyden av nyttårsraketter kom i posten på lørdag,så vi har rukket å hørt på den endel allerede. Har hatt det såpass høyt at man hører rakettene ganske godt,men ingen reaksjon på Olivia. Jeg mistenker at hun skjønner at lyden bare kommer fra Tv’n (jeg spiller CD’en på DVD-spilleren,siden den har surroundanlegg og har best lyd),for vanligvis blir hun kjempestressa bare hun hører raketter i det fjærne. Makan. MenMen,skal nå fortsette å spille den ofte med gradvis stigende lyd uansett,det kan ikke skade. Kanskje det hjelper litt alikevel? *Håper*
EDIT: Oioi,prøvde det andre sporet på CD’en nå,der det var lyden av sånne raketter som freser skikkelig før dem letter fra bakken-og DA ble det reaksjon! (Det første sporet var lyden av sånne raketter som freser litt før dem smeller oppe i lufta) Ligger klistra inntil meg å skjelver nå,stakkar. Har skrudd lyden av selvfølgelig,så hun får roet seg. Vi må definitivt konsentrere oss om å øve på den lyden ja! Begynne med veldig mye lavere lyd enn det jeg hadde på nå… Dumme meg glemte/tenkte ikke på å skrue ned lyden før CD’en gikk over til neste spor. Har tidligere bare hatt spor 1 på repeat,jeg visste ikke at det var anderledes lyd på spor 2. Huffameg.
Vi fikk selskap på kveldsturen vår i kveld… Jeg gikk i min egen lille verden å trykka på mobilen,og da jeg kikket opp igjen gikk jeg plutselig tur med 2 hunder. Hvor han kom ifra aner jeg ikke,plutselig bare var han der. Hehe. Det er forsåvidt ikke noe uvanlig,det er mange folk her i denne byen som slipper hundene ut for å gå tur alene… Noe som jeg mener er litt uansvarlig-er dem ikke redd for at hunden skal bli påkjørt eller noe…?
Vel,Olivia synes det var kjekkt med litt selskap hvertfall.
Denne angstbjeffinga hun slet med i vår er nermest helt borte nå. Enkelte hunder er hun skeptisk til,men som regel går det ganske greit. Jeg tror hun har blitt herdet etter å ha tilbrakt hele sommeren på et trangt venterom stappfullt med andre hunder på dyreklinikken. Ingenting er så ille at det ikke er godt for noe,er det ikke det dem sier? Hehe…
Den frekke,dumme katten Tinka hadde lagt seg godt til rette i senga mi igjen-og det uten å spørre meg om lov først! Makan til frekkhet altså! Jeg prøvde å få henne til å flytte på seg ved å bjeffe på henne med den mørkeste og strengeste stemmen jeg har,til ingen nytte… Hun er visst ikke så lettskremt,den katten der. Men tror du jeg ble rådvill av den grunn? Phø,å neida! Mamma’n min har nylig lært meg å hente frakken min selv når vi skal på tur nemlig,og det ga meg en aldri så liten idè! Frakken min er myk og god og kan brukes til så mangt,ikke sant? Så jeg gikk ut på gangen å hentet frakken min,bar den inn i stua,hvor jeg la den fint ved siden av stolen der mamma’n min satt,og krøllet meg godt sammen oppå den. Den var god å ligge på gitt (ikke like god som senga mi kanskje,men hyyyysj,det må dere ikke finne på å fortelle til katten!),og mamma smilte av meg og sa at jeg var en flink jente. Det sa hun IKKE til katten,så det så! Hah!
Ønsker dere alle sammen en riktig god natt! Bjeff og kos fra Olivia.
Olivia gikk løs nesten hele veien,og har storkosa seg!! Jeg slapp henne løs straks vi kom innafor grinda der turen starter,men da la hun på sprang som en gal,noe som resulterte i et par hostekuler… Så jeg tok på henne bånd igjen,å lot henne gå rolig i 10 minutter før jeg slapp henne på nytt. Da gikk det bra,til tross for at hun løp like ivrig denne gangen. Det virker som hun må “gå seg inn” litt før hun kan løpe,dersom hun legger på sprang etter å ha vert i ro lenge så blir det alltid hosting utav det. Huff… Det får jeg huske på til neste gang. En deilig tur på 1 times tid ble det hvertfall-vi har godt av å komme oss ut i naturen både tobeinte og firbeinte,etter en jul med bare sløving og spising! 
Eller,på første juledag hadde vi oss en ganske god og lang tur,men det er liksom noe eget med å gå i marka. 
