Da vi gikk inn i oppkjørselen vår etter tur i går kveld ble Olivia plutselig forferdelig opptatt av å lukte på bakken,og hun peip av iver mens hun hastet forover. Noen timer før vi dro la jeg merke til en Border Collie hanne som gikk rundt i hagen vår,så jeg tenkte at hun bare kjente lukta etter han fortsatt,så jeg bare slapp henne slik jeg vanligvis gjør før vi gikk i hagen på baksiden av huset sånn at Olivia skulle få gjort fra seg (hun har en greie med at hun ikke skal baise med mindre hun er hjemme,nemlig). Da vi var ute i hagen fortsatte pipingen,og plutselig fikk hun øye på noe og smatt rundt hushjørnet. Border Collie hannen hadde altså ikke bare vert der,men han var der fortsatt. Jeg løp etter mens jeg hveste “Olivia-kom her!” (jeg turde ikke rope siden klokka var 00.30 på natta og vi har naboer på alle kanter) og da jeg rundet hushjørnet så jeg denne Border Collie hannen som løp (han er livredd folk så han sprang da han så meg) med Olivia i hælene (som tydeligvis ble rammet av et anfall med akutt døvhet) og rundet neste hushjørne igjen. Jeg fortsatte å kalle på Olivia så høyt jeg turde mens jeg hastet etter dem,samtidig som jeg kjente at panikken begynte å vokse… Olivia har nemlig løpetid,så jeg så jo for meg den snart 11 år gamle frøkna med alorlig hjertefeil bli drektig-det ville blitt katastorfalt. Samtidig ble jeg skikkelig forbanna på meg selv som hadde sluppet henne løs,jeg burde jo skjønt at hannhunden var der fortsatt sånn som hun peip og bar seg. Uansett,da jeg rundet nok et hushjørne stod Olivia alene å peip ved “eiendomsgrensen” på plenen vår,mens hannhunden hadde løpt ned i hagen til naboene våre. I dette tilfellet er jeg glad for at jeg har en uselvstendig pinglehund som ikke tør å stikke utenfor eiendommen uansett omstendigheter. Hehe. :P Jeg fikk omsider hykket på henne båndet og leid henne med meg inn igjen… Hvor hun ble liggende klistret inntil ytterdøra i stua eller vandrende rastløst rundt på gulvet mens hun jevnlig kikket ut gjennom vinduet og peip og peip og peip. Og peip. Heldigvis sovnet hun og tidde stille da vi gikk på soverommet å la oss. Phu. :)

Gjett hvem som skal ha hunden sin i bånd 100% av løpetiden heretter,selv “bare” i hagen midt på natta.

Forresten,5 uker uten antibiotika nå. Fantastisk!! :D