Det er nå over 7 uker siden Olivia ble borte,og fortsatt er savnet og tomheten hun etterlot seg veldig stor. Jeg og Olivia hadde et utrolig tett bånd,så dette kommer til å ta lang tid for meg å bearbeide. *Savner deg sårt,lille venn*

Olivia er kremert,og urnen hennes står på rommet mitt. Føles som en liten trøst å vite at hun fortsatt er her hos meg hvor hun hører hjemme,på en måte.

Jeg kommer til å legge inn litt flere bilder og sånn på denne siden etterhvert,og når den er komplett vil jeg la den stå her,som et fint minne om Olivia.

Dette er det siste bildet jeg tok av Olivia,tatt 2 dager før hun gikk bort. Fine jenta mi.

Heldigvis virket det ikke som om hun hadde direkte vondt,hun ble glad da Ståle kom å hentet oss,og da hun skulle kjøre bil… Hun satt å kikket nysgjerrig ut bilvinduet hele veien,som hun alltid pleide å gjøre. Hun var glad og lykkelig helt til slutten,men kroppen hennes ville ikke mer.

Jeg klarer ikke skrive så veldig mye mer nå,jeg har det som dere sikkert skjønner ganske grusomt.

Hvil i fred min beste venn,min gledesspreder,mitt alt. Jeg vil alltid elske deg,og du vil ha en helt spesiell plass i hjertet mitt for alltid. Savner deg uendelig mye,lille engel… Du vil ALDRI glemmes!

Vi var på dyreklinikken i går,hvor hun ble undersøkt av begge veterinærene der. Dem mente at pulsen var unormalt høy (hun har en hvilepuls på 114-122 hjemme,og den skal helst ikke være over 100) men at hjertet ellers ikke var verre nå enn for 3 måneder siden. Så vi fant ut av vi gi henne enda en type hjertemedisin i tillegg til den andre + øke dosen vanndrivende tabletter litt,og se hvordan det går… Jeg måtte nesten spørre om det var forsvarlig å fortsette behandlingen og forklarte at jeg var redd for å dra det for langt og at hun skulle lide,men veterinæren mente at allmenntilstanden og livskvaliteten hennes fortsatt var bra,så han ville fortsette litt til. Allmenntilstanden hennes ER jo bra,hun spiser godt og er fortsatt glad og kvikk,men… Huff,jeg vet ikke,jeg bekymrer meg veldig og vet liksom ikke hva jeg skal gjøre. Selv om hun virker bedre på dagtid så må det vel være ubehagelig for henne med denne hjertebanken,tungpustheten og hostingen på natten…?

Vi starter å gi henne den nye medisinen på fredag (apoteket fikk den ikke inn før),så får vi se hvordan det går… Dersom hun ikke blir betraktelig bedre av denne så må jeg nok diskutere med dyrlegen om å la henne slippe er det beste for henne. Jeg synes bare ikke det er riktig å fortsette dersom ting forblir slik dem er nå…  Huff,det er så vanskelig! Det er så vanskelig å skulle bestemme over liv og død på denne måten,det er så vanskelig å avgjøre hva som er det riktige å gjøre. Veterinæren sa ting som “men hun ser jo så mye mer hund ut nå i forhold til di første gangene jeg så henne,hun har lagt på seg,har flott tjukk pels og ser generelt bra ut” og “det er mange hunder som behandles som er mye verre enn henne”,men.. Alikevel blir jeg ikke overbevist,for selv om hun har kommet seg og har vert i god form di siste månedene,så er det flere ting som sier at hjertet hennes har blitt svakere nå di siste 4-5 dagene. Hun har jo hatt sånne dårlige dager før og har kommet seg igjen,men.. Huff,det blir mye men her. Jeg er så usikker,og så redd. Jeg vil bare Olivia’s beste,men akkurat nå vet jeg ikke hva som er hennes beste.Vi får bare fortsette å ta ting dag for dag. Først og fremst får jeg gi den nye medisinen en sjanse,så får vi ta det derfra.

Gjett om vi gleder oss til å se den!? GOD NATT,alle sammen!

Gjett hvem som skal ha hunden sin i bånd 100% av løpetiden heretter,selv “bare” i hagen midt på natta.

Forresten,5 uker uten antibiotika nå. Fantastisk!!

Jentene på tur.

Jeg husket å ta med brød til fuglene i dag! Her ser dere forresten den bitte lille vannflekken dem har igjen å svømme på-og selv dèn hadde et tynt lag med is. Huff.

Vi tok oss en liten avstikker fra stien rundt vannet og gikk opp til New Zealand’s-hytten også. En gullgraver fra New Zealand som bodde der,han bygde hytta selv i 1936.

Olivia utenfor hytten. Ikke helt fornøyd med å sitte stille,så hun tipper nesten forover i påvente av klarsignal til å kunne løpe videre.

Det blir lite hundebilder og mange vinterbilder nå om dagen… Det er fordi det egentlig er ganske sjeldent at vi har snø,så det må foreviges.

Nok en dag med sol og blå himmel.

Olivia er blitt mye bedre i møte med andre hunder nå,selv svarte hunder (som har vert det største problemet siden det var en Flatcoated som fløy på henne den ganger). Vi møtte en knøttliten sak (lignet på en dvergpinscher men var enda mindre) og 2 rottweilere (èn i bånd og èn løs) da vi gikk tur i dag,og begge deler gikk kjempefint.

Vi har et helt herlig vær for tiden,det er faktisk kjekkt med vinter og minusgrader når været er sånn! Når jeg er ute med Olivia går jeg omveier hele tiden sånn at turen skal bli litt lengre,fordi jeg har ikke lyst til å gå inn igjen. Hehe.

Her er noen bilder fra turen idag:

Det er is over hele Almanamyrvannet… Jeg så fotspor etter folk som hadde gått utpå isen også-at dem tør! Jeg hadde vert livredd for å ramle gjennom. Iiiik.

En hutrende Ståle og lille prinsessa. Det tok meg en liten evighet å få henne til å se på kameraet,hun ville mye heller gå å snuse videre. Veldig spennende lukter på sånne steder hvor mange hunder går tur!

Fuglene som holder til der oppe skravlet fælt i dag,dem var sikkert sultne. Jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet for at jeg hadde glemt å ta med brød til dem.

Ble litt mørke bilder siden dem oppholdt seg i skyggen,men jeg ville ikke plage dem med blitzen.

Di hadde bare en bitteliten sirkel igjen å svømme på hvor vannet ikke var frosset stakkars,den kan ikke ha vert mer enn en kvadratmeter eller to… Og nebbet dems var fullt av is.

Olivia er ekstremt nysgjerrig på disse bråkete vesnene,men samtidig synes hun di er litt skumle tror jeg,hun vil helst forte seg forbi dem.

Åh,vi har hatt KNALLVÆR her idag!! Frost og nokså kaldt,men vindstille og sol. Gosh,så utrolig herlig! Vi måtte selvfølgelig ta oss en tur i marka-til tross for at jeg er full av feber og snørr. Jeg klør i beina etter å komme meg ut i sånt vær!

“Hmm… Her fant jeg noe spennende!”

Fineste smilet sitt,det.

Hvis dere lurer på hvorfor hun har frakk på enkelte bilder mens andre ikke,så er det fordi jeg bare tok med frakken for å ha på henne på di mest sølete delene av veien. Frøkna er nydusjet jooo,og med tanke på alt arbeidet det er å dusje en tjukk vinterpels så ønsker jeg ikke å gjenta det med det første. I dusjen måtte hun uansett da,men bare for å spyle av beina. *Phu*

Ellers har det vert en stille og rolig søndag… Vi har bare sløvet hele dagen-bortsett fra en kort,sen kveldstur på 20 minutter har vi ikke gjort noe som helst. Godt med sånne sløve dager innimellom også.   Håper det blir fint vær i morgen,så vi kan ta oss en god, lang tur! Jeg er så lei av den forbaskade vinden. Selv om man kler seg godt trenger kulden igjennom klærna når det blåser slik som nå. Æsj.

Olivia har vert uten antibiotika i snart 2 uker nå,og det går helt fint!! Jøss,sier bare jeg. Trodde aldri hun skulle klare seg så lenge uten! Får håpe det fortsetter sånn litt til.